RefveraNi kjennetegn på KI-fabrikkerte referanser
Refvera er testet mot en testbank med over 50 dokumenterte feiltyper – bygget blant annet på referansene fra en kjent norsk KI-sak. På tvers av dem går ni mønstre igjen. Bruk listen som sjekkliste når du leser en referanseliste du ikke stoler helt på.
De ni mønstrene
1. Perfekt format, null treff. Referansen er formelt plettfri, men finnes ikke i noe register. Formen er det en språkmodell er best på; innholdet er det den dikter.
2. Ekte forsker, oppdiktet verk. En reell fagperson tilskrives en bok eller artikkel som aldri er skrevet – ofte på et forlag forskeren faktisk har brukt.
3. Ekte tittel, feil forfattere. Et eksisterende verk med andres navn på. Avsløres bare ved å slå opp verket og sammenligne forfatterlisten.
4. Ekte DOI i falsk referanse. DOI-en virker – men peker på en helt annen publikasjon. Følg alltid DOI-en.
5. Feil årstall. Typisk: rapporten fikk året du spurte om, ikke året den kom. (En kjent norsk strategi fra 2020 siteres påfallende ofte som 2018.)
6. Nesten riktige detaljer. Riktig verk, men volum, sidetall eller utgavenummer er diktet. Detaljene er der for troverdighetens skyld – ingen «husker» dem.
7. Feil nummer i offentlige dokumenter. Forskriftsnummer, NOU-nummer eller sesjonsangivelse som ikke stemmer med dokumentet navnet peker på.
8. Byttet førsteforfatter. Alle forfatterne er ekte – men rekkefølgen er stokket, gjerne med den mest kjente først.
9. Den døde lenken. Nettkilder med adresser som aldri har eksistert, men følger nettstedets faktiske adressemønster.
Én regel binder alt sammen
Hvert mønster avsløres av samme grep: kontroller mot registeret der kilden skulle finnes, og sammenlign alle opplysningene – ikke bare tittelen. Det er nøyaktig det Refvera gjør, automatisk, på alle ni.