Om Refvera
Refvera er en kildekritikkmotor: lim inn en referanseliste, og hver referanse kontrolleres mot åpne registre. Navnet kommer av ref (referanse) og latinske vera – «sann». På nynorsk betyr «å vera» dessuten å være – og det er nettopp spørsmålet motoren besvarer: er kilden til?
Metoden
Hver referanse tolkes (APA, Vancouver, Chicago, MLA), slås opp i åtte åpne registre – CrossRef, OpenAlex, Open Library, Libris, Deutsche Nationalbibliothek, Nasjonalbiblioteket, Stortingets åpne data og Lovdatas åpne datasett – og bedømmes felt for felt: tittel, forfattere, år, tidsskrift, volum, sidetall, DOI og datokoder. Finner ikke de presise søkene noe, tar et sikkerhetsnett over med bredere søk og nabosesjoner; til slutt letes det etter nær-treff for forvanskede referanser. Tilbaketrukket forskning flagges.
Ærlighetsprinsippet
Testingen
Motoren er validert mot en testbank med over 50 dokumenterte feilklasser: oppdiktede kilder, ekte DOI-er limt på gale referanser, feil årstall og sesjoner, byttede førsteforfattere, tilbaketrukne artikler og mer. Testbanken er bygget blant annet på referanselisten fra en kjent norsk KI-sak i offentlig sektor, der motoren fanget samtlige problematiske referanser uten å feilstemple de ekte. Hele testbanken kjøres før hver eneste endring av motoren – ingen endring slippes med avvik.
Personvern som prinsipp
Innlimt tekst behandles bare i minnet under oppslaget og lagres aldri. Ingen innlogging, ingen sporing utover vanlige driftslogger. Kortbetaling håndteres i sin helhet av Stripe. Mer om personvern. Vilkår
Hvem står bak
Refvera er utviklet av Terje Lien, lektor, som underviser og holder kurs om praktisk og ansvarlig KI-bruk gjennom Smartbruk. Verktøyet sprang ut av et konkret behov i klasserommet og i offentlig sektor: en rask, etterprøvbar måte å svare på spørsmålet «finnes disse kildene?» – uten anklager og uten svarte bokser.
Kontakt: post@refvera.com
Kreditering
Refvera inneholder data under NLOD 2.0 fra Lovdata og bygger på åpne API-er fra CrossRef, OpenAlex, Open Library, Kungliga biblioteket (Libris), Deutsche Nationalbibliothek, Nasjonalbiblioteket og Stortinget. Takk til alle som holder kunnskapsregistre åpne.